Hardangerjøkulen er Norges sjette største isbre på Norges fastland. Breen ligger i Eidfjord og Ulvik kommuner i Hordaland. Det er en typisk platåbre på vannskillet mellom østlandet og vestlandet. Breen dekker ca 73 km2. Fra kanten faller flere korte brearmer ut til alle kanter. Blåisen og Midtdalsbreen øst mot Finse og Rembesdalskåka vest mot Simadalen, er mest kjent. Trafikken på breen tok seg opp etter åpningen av Bergensbanen i 1909, i dag er breen et populært turmål fra Oslo og Bergen. At tyskerne ville anlegge flyplass på Jøkulen under andre verdenskrig har blitt referert til som en av de mer komiske tildragelser i krigshistorien. 600 sekker med sagflis ble båret opp. De kom så langt som at et fly landet, men da det skulle ta av havnet det i en bresprekk og havarerte. Planene om flystripe ble skrinlagt.

Hardangerjøkulens hemmeligheter

Hardangerjøkulen har mange hemmeligheter. Bresprekkene kan være farlige, spesielt de som ikke sees fra overflaten. Er man på brevandring er det vanlig å gå i tau og ofte trenger man stegjern for ikke å skli. Å gå i taulag innebærer at flere går sammen med tau mellom seg. Dersom man faller gjennom en snøbro eller snubler skal vekten av de øvrige i tauet stanse fallet. Når ishastigheten på en bre forandrer seg, oppstår det brefall der underlaget blir brattere, og bresprekker er vanlige i brefall. Et brefall kan sammenlignes med en frosset foss og er ofte rundt 30-40 meter dype, nederst lukker sprekkene seg. Voksende isbreer får ofte en bratt front, og i bevegelser i isen kan føre til at store isblokker raser ned. Breelvene er også en trussel for brevandrere. Smeltevannet i breelvene kan demme seg opp og plutselig briste, da kommer det uventede flommer i breelven. Når men ferdes på breen er det svært viktig å ha med seg kyndige breførere. Det første moderne brekurs ble holdt på Hardangerjøkulen i 1959, og på et instruktørkurs på Finse, som på sin avslutningstur tok turen via Demmevasshytta som ligger ved Rembedalskåka, ble initiativet tatt til stifting av Bregruppa i DNT.

Brevandring fra Finse

Blåisen, brearm av Hardangerjøkulen, er en lett tilgjengelig isbre. Den ligger en og en hal times gåtur fra Finse Stasjon. I løpet av sommersesongen som går fra juli til oktober arrangeres det breturer på Hardangerjøkulen med Jøklagutane. Å utforske Blåisen er en uforglemmelig opplevelse. Fargene og spenningen i breen bør oppleves på nært hold. Brevandringen starter opp så snart vær og føre tillater det, vanligvis fra og med juli til oktober.

Turer i området

Vintertrafikken rundt Hardangerjøkulen er spesielt stor på Finse, og på 17. mai-turer er det tradisjon å feire nasjonaldagen på toppen av Jøkulen. Da kan det være flere tusen mennesker som går i 17. mai-tog på breen med norske flagg og høy stemning, selv om tåka kanskje ligger tett. Dersom været er bra er det vid utsikt fra toppen. Man kan se Hurrungane og andre sentrale fjell i Jotunheimen, Hallingskarvet i hele sin lengde og Gaustadtoppen i sørøst. Mot sør og vest kan man se Hardangervidda med Hårteigen og Folgefonna. Om vinteren er det kvistet løyper på breen, denne er lagt i trygt område hvor tau ikke er påkrevet så lenge man holder seg til kvisteruta. For øvrig må all ferdsel på Hardangerjøkulen skje forsvarlig i tau, også om vinteren.